---

#riksportrett § post @ riksportrett.no

Norsk § English

Innhold

1. Om kunstprosjektet og de ulike kunstverkene

2. Research: Tekster, omtale, publikasjoner

3. Rettigheter og bruk av fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

4. Samarbeidspartnere

1.

Om kunstprosjektet og de ulike kunstverkene


Et riksportrett består av flere enkeltverk med to fotografier som hovedverk: Et riksportrett (etter Eidsvold 1814) og Et riksportrett (Rikssalen). Kunstnerens utgangspunkt finner vi i maleriet Eidsvold 1814 (1885) av Oscar Wergeland. Dette maleriet, som henger i Stortingssalen, viser representantene i Riksforsamlingen som stiftet og vedtok den norske grunnloven i 1814.

Om fotografiene Et riksportrett (etter Eidsvold 1814) og Et riksportrett (Rikssalen)
I fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814) ser vi like mange kvinner som menn, unge og eldre, hetero- og homofile, etniske minoriteter, noen med innvandrerbakgrunn og mange uten. Riksforsamlingen på Eidsvoll Verk talte 112 delegater. I Haugens verk er tverrsnittet på samme vis representert ved 112 personer. Med et slikt fotografi viser Haugen blant annet et viktig demokratisk ideal. Den valgte forsamlingen skal gjenspeile befolkningen og det må være samsvar mellom de styrende og de som styrer.

I fotografiet er podiet tomt. Bak lukkede gardiner ser vi menneskene sitte tett; en mann i rullestol, to bøker på benken, tre menn står tett innenfor døren. Som Wergeland malte sitt maleri 70 år etter 1814, gjør Haugen sin versjon med samme grep: Menneskene, hendelsen og Rikssalen er tilpasset et nasjonalt og politisk narrativ. Slik gjenfortelles også maleriets historie.

I den første skissen tegnet Wergeland inn gardiner over det gedigne vinduet på bakveggen som dekket både innsyn og utsyn, men i det endelige maleriet er gardinene tilbaketrukket. I 1814 arbeidet ikke de folkevalgte bak fortrukne gardiner, de fulgte utviklingen i Europa med et vaktsomt blikk. I Haugens fotografi er gardinene igjen trukket for vinduet og rommet fremstår som lukket, her er det opprettet et skille mellom menneskene i fotografiet og omverden. Fotografiet som viser et tverrsnitt av befolkningen i verdens rikeste land anno 2014 kan på en klassisk illustrativ måte oppleves som hermetisk lukket rundt seg selv og sin egen fortreffelighet, uten relasjon til verden utenfor.

Rikssalen og maleriet Eidsvold 1814 er uløselig knyttet sammen. De er begge sentrale i historiefortellingen om nasjonens påståtte tilblivelse og begge er i ettertid rekonstruerte for å passe de historiske og nasjonale omstendigheter. Vi har nesten alle et forhold til bildet og salen, selv om de færreste av oss har vært i Eidsvoldbygningen eller på Stortinget, hvor maleriet henger.

I fotografiet Et riksportrett (Rikssalen) er salen derimot folketom og naken. Utgangspunktet er også her Wergelands maleri med samme perspektiv, men kun de kjente benkene står igjen. Fotografiet viser tydeligere selve rommet, Rikssalen, ribbet for interiør og pynt, og åpner dermed en mer åpen lesning. Dette er det eneste fotografiet som finnes av en helt tom sal, etter renoveringen til jubileet i 2014.



«Et riksportrett (Rikssalen)», 2014 ©Trond Hugo Haugen / BONO 2014 Foto: André Severin Johansen


Om maleriet Eidsvold 1814
Maleriet Eidsvold 1814 (1885) er et av våre mest berømte malerier og skildrer Riksforsamlingens møtevirksomhet en spesifikk dag, 11. mai 1814. Det er derimot malt i årene 1882-1884 mens nasjonen var i en helt annen politisk kontekst med strid rundt innføring av parlamentarismen og ble grunnlaget for flere rekonstruksjoner av Carsten Ankers ballsal, med første forsøk i 1897. Maleriet er malt i en tid da malekunsten var på ideologisk flyttefot til Paris og det inneholder en rekke interessante kunstneriske fortolkninger og perspektivforskyvninger. Det ble raskt et ikon over grunnloven og de valg som ble gjort på Eidsvoll.

Christian Magnus Falsen som står på podiet, henvender seg til eidsvollfedrene og fortiden, mens Wilhelm Frimann Koren Christie, som sitter, snur seg mot oss og ser direkte på dagens representanter og inn i fremtiden. Som historiemaleri er det fortsatt aktuelt og i jubileumsåret 2014 blir det brukt nærmest daglig. Maleriet er det eneste bildet vi kjenner som skildrer Riksforsamlingens møtevirksomhet. Og siden begivenhetene fant sted lenge før fotografiet var tatt i bruk, er det også det eneste visuelle bildet vi har som gir seg ut for å gjengi virkeligheten.


Om kunstneren Trond Hugo Haugen
Trond Hugo Haugen (f. 1975) er utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim. Han arbeider med tegning, artists' books og flerårige prosjektbaserte verk i en sosial, historisk og politisk kontekst. Haugen kan vise til flere utstillinger og bokutgivelser. I kunstprosjektet Stavanger2018 / KA DÅ ITTPÅ (2005–2011) undersøkte han blant annet kunstnerens rolle som aktiv deltaker i samfunnsdebatten. Haugen driver forlaget noCUBE og er engasjert i flere kunstnerstyrte initiativ og institusjoner. www.trondhugo.no



«Eidsvold 1814» (1885), Oscar Wergeland Foto: Stortingsarkivet


Oljeskisse til «Eidsvold 1814» (1882), Oscar Wergeland Foto: Nasjonalmuseet. Privat eie.

2.

Research: Tekster, omtale, publikasjoner

Her publiseres linker til et utvalg av tekster og omtaler knyttet til kunstprosjektet. Listen ble sist oppdatert mai 2016.

→ 13.04.2016: Made in Norway – New Norwegian Architecture, side 82-83
→ 30.07.2014: Norge, 200 år senere, Kunstforum
→ 10.05.2014: Last ned programhefte til KORO (4 MB)
→ 16.05.2014: Fortiden i nåtiden, Kunstkritikk
→ 10.05.2014: Tale av Marie Simonsen ved åpning av utstillingen 1814 REVISITED
→ 10.05.2014: Tale av Eivind Røssaak ved åpning på Oslo S 10. mai 2014
→ 10.05.2014: Uten tittel#1 (Et riksportrett) av Leif Magne Tangen
→ 10.05.2014: Utstillingen 1814 Revisited - the past is still present på Eidsvold Verk 10. mai-14. september 2014
→ 10.05.2014: 1814 på 24 timer, NRK
→ 10.05.2014: Oslo S 10. mai - 12. september 2014
→ 10.05.2014: Menneskene i fotografiet av Trond Hugo Haugen
→ 10.05.2014: Om å forme et verk - rommet og innholdet av Trond Hugo Haugen
→ 10.05.2014: Slik ble bildet til!, Romerikes Blad
→ 05.05.2014: Aftenposten K
→ 06.05.2014: Arkitektur N
→ 24.04.2014: NRK P2 Kulturhuset
→ 17.03.2014: NRK2 Nasjonalgalleriet
→ 07.02.2014: Her er det fotoforbud, EUB TV
→ 24.01.2014: Søker same, rullestolbruker og flyktninger til riksportrett, Aftenposten
→ 27.01.2014: Gjenskaper Eidsvoll 1814, Blikk


©Arkitektur N - nr. 3, 2014

3.

Rettigheter og bruk av fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)


→ SMALL SIZE, 661 KB: Blog, website / sRGB, 72 DPI, 886x629 PX
→ MEDIUM SIZE, 2 MB: Presentation, background picture, desktop print / sRGB, 128 DPI, 1772x1258 PX
→ BIG SIZE, 8 MB: Print / RGB, 300 DPI, 3543x2516 PX

Fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814) kan fritt brukes utenom kommersielt bruk. Det er den sentral del av prosjektet at fotografiet blir tatt i bruk og historien gjenfortalt. Ved bruk skal følgende opplysninger være synlig:

Tittel: Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)
Verket er basert på maleriet Eidsvold 1814 (1885) av Oscar Wergeland, Stortinget.
©Trond Hugo Haugen / BONO 2014
Foto: André Severin Johansen

Dette verket er beskyttet av opphavsrett. Du kan laste ned verket, og gjøre det tilgjengelig for andre i alle medier og formater. Ved gjengivelse av verket skal verkets tittel oppgis og opphavsmennene krediteres slik: © Trond Hugo Haugen/BONO 2014 og Foto: André Severin Johansen. Det er ikke tillatt å fremstille kopi av verket som kan oppfattes som originaleksemplar. Verket kan ikke utnyttes eller gjøres tilgjengelig kommersielt, heller ikke i endret eller bearbeidet form, uten tillatelse fra BONO og André Severin Johansen.

Vi ber om at du vennligst forteller oss når fotografiet blir bruk, enten det er trykk eller elektronisk: post @ riksportrett.no
Ved bruk på nettsider, link til www.riksportrett.no.

Ta kontakt ved behov for TIFF/høyoppløselig bilde.

4.

Samarbeidspartnere

Et Riksportrett er et kunstprosjekt av Trond Hugo Haugen.

Fotograf Et riksportrett (etter Eidsvold 1814): André Severin Johansen.

Utstilling på Oslo S ble produsert av KORO/URO, co-produsent Akershus Kunstsenter. Grunnlovsutstillingen 1814 Revisited - The Past is Still Present ble kuratert av Rikke Komissar / Akershus Kunstsenter. Begge visninger var støttet av Fritt Ord. og i samarbeid med Eidsvoll 1814, Rom Eiendom, Folk & Film og Postproduksjon.

Takk til: André Severin Johansen, Pål A. Sterud, Alette Schei Rørvik, Kari Wien, Martin Tosterud, Kine Lillestrøm, Belinda Sørensen, Mette Holme Nielsen, Daniel Paida Larsen, Istvan Virag, Rikke Komissar, Bo Krister Wallström, Erik Jondell og alle på Eidsvoll 1814, Ruben Aas, Gunhild Mathea Olaussen, Vegar Moen, Leif Magne Tangen, Knut Ljøgodt, Line Ulekleiv, Monica Holmen, Monica Toften, Tor Arne Samuelsen, Espen Tollefsen, Ulf Carlsson, Grunnlovsverter og ikke minst alle 112 mennesker i fotografiet.

Kontakt / Contact: post @ riksportrett.no
Alt innhold på denne siden er opphavsrettslig beskyttet av sin eier. Alle rettigheter forbeholdt.
All content is copyrighted by its owner. All Rights Reserved.

©Trond Hugo Haugen 2014-2019/BONO