sportrett / post @ riksportrett.no




Om å forme et verk - rommet og innholdet
av / by Trond hugo Haugen


Rommet Rikssalen og maleriet Eidsvold 1814 er uløselig knyttet sammen. De er begge sentrale i historiefortellingen om nasjonens påståtte tilblivelse og begge er rekonstruert fortid. Vi har alle et forhold til dem, selv om de færreste av oss har vært i Eidsvollsbygningen eller på Stortinget, hvor maleriet henger.

Salen er nylig ført tilbake til slik vi i dag mener den virkelig var da Eidsvollsmennene konkluderte sine diskusjoner, mens maleriet ble malt med få sikre kilder 70 år etter hendelsen i 1814. Fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814) knytter disse to stedene sterkere sammen ved å ta i bruk rommet som representant for historien og fylle det med et samtidig innhold, med referanse til maleriet Eidsvold 1814 av Oscar Wergeland.

Maleri skildrer Riksforsamlingens møtevirksomhet en spesifikk dag, 11. mai 1814, men bærer med seg en større historie som er vel så interessant: Det er malt i årene 1882-1884, mens nasjonen var i en helt annen politisk situasjon med strid rundt innføring av parlamentarismen. Bildet ble grunnlaget for flere rekonstruksjoner av Carsten Ankers ballsal, med første forsøk i 1897. Maleriet er også malt i en tid da malerkunsten var på ideologisk flyttefot til Paris, og det inneholder en rekke interessante kunstneriske fortolkninger og perspektivforskyvninger. Alt dette ligger som i fotografiet Et riksportrett (etter Eidsvold 1814).

Å forene Wergelands fortolkninger med det virkelige rommet handler om å finne et standpunkt mellom illusjon og virkelighet. Rommet i fotografiet er heller ikke sant, det er gjort grep for å forkorte dybden mens lyset er satt malerisk. Wergelands kunstneriske valg bidrar til en positiv tvetydighet i maleriet. Det gav også frihet til å lage en ny versjon, ved å fryse en hendelse i tid og rom.




Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Under granbar av plast står og sitter 56 kvinner og 56 menn i alderen 0-85 år.
20 er i arbeid i offentlig sektor, 37 i privat. Det er to arbeidsledige og én på tiltak/arbeidstrening.
Syv er uførepensjonister. 14 er pensjonister. Seks er studenter.
Én er straffedømt. Seks er ledere med høy inntekt.
Her er alenemor, bonusbarn og husmødre. Fattig og rik.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

En mann ser over skuldrene til en kvinne. De ser ut av vinduet.
I fotografiet er de fleste medlem av Den norske kirke.
Fire har katolske tro, to islamsk, to er humanetikere og én er aktiv i frikirken som pinsevenn.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Alle yrkeskategoriene er med. Læreren, legen og sykepleieren,
Sosialarbeideren, renholdsassistenten, direktøren, byråkraten og sjefen.
Anleggsarbeideren, håndverkeren, drosjesjåføren og selgeren.
Butikkmedarbeideren og eiendomsmegleren.
Vaktmesteren, barnehageassistenten og oljearbeideren.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

I fotografiet har ingen politiske verv.
Én har vært listekandidat ved valg, han er mann.
Seks er medlem av et politisk parti, men ikke aktiv.
Kvinnen leser boken Solgt - når en far selger sine døtre
av Zana Muhsen og Andrew Crofts, 1994

Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Det er bare en bonde i fotografiet, mot 37 stykk 200 år tidligere.
Bøndene utgjorde størsteparten av befolkningen i Norge i 1814 og bondekampen var en
viktig del av den tidlige demokratiutviklingen i Norge.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Det er to benkerader på hver side av salen. Wergeland malte tre benker.
Totalt er det beregnet 44 sitteplasser på de fastmonterte benkene langs nord- og sydvegg.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Salen er 72 kvadratmeter stor og var planlagt som husets festsal,
med et stort vindu på hver kortvegg.
Salen ble første gang rekonstruert etter Wergalands maleri 1864.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

En gutt peker opp til venstre.
I alt er det 22 barn under 15 år i fotografiet.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

I fotografiet er det 13 personer som ikke er etnisk norske.
Det betyr at de har en mor, far eller besteforeldre som ikke er født i Norge.
7 er førstegangsinnvandrere,
4 av disse har flyktningebakgrunn fra spesifikke land.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Flere bruker teknologisk utstyr som smarttelefon, lesebrett og datamaskiner.
Dette er en av de vesentlige endringer siden 1814: måten vi kommuniserer på.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Et hode stikker frem som i maleriet til Wergeland.
Det er 112 mennesker i salen, noen er kun delvis synlig.
Av disse er 9 over 70 år.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

En annen forlater salen.
Utenfor går trappen ned til første etasje.

Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Wergeland viser oss 11. mai 1814. En sky passerer.
Samme sky passerer 200 år senere.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Gardinene dekker vinduet.
Situasjonen er hentet fra Wergelands oljeskisse fra 1882.
Det var ikke gardiner i salen i 1814.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Én i fotografiet er same, han sitter i rullestol.
Personen av sjøsame-slekt fra Porsangerfjorden.
Bestefaren skiftet etternavn av bekvemmelighetshensyn eller fordi det var pålagt for å eie land.
I maleriet sitter Henrik Carstensen på en stol på samme sted.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

I maleriet står presten Nicolai Wergeland ved døren, i fotografiet står en mann med hvit skjorte og leser.
Nocolai Wergeland var en av i alt 14 prester som deltok i Riksforsamlingen i 1814.
Han var til Henrik Wergeland og Camilla Collett, begge diktere.
Collett var igjen en viktig støtte for Oscar Wergelands mor,
som store deler av livet var aleneforsørger.
Henrik Wergeland ble senere en viktig forkjemper mot grunnlovens Jødeparagraf.
Oscar Arnold Wergeland var sønnesønn av Henrik Wergelands farbror.
Hans bestefar var Nicolai Wergelands bror.



Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Representant Melleby i maleriet.
Flere personer har både tydelige og mindre tydelige referanser til personer i maleriet.
I maleriet er rundt 70 av de 112 representantene til stede.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Et portrettet av Christian 4. var eneste maleri i maleriet til Wergeland.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Maleri av grev Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704),
et kanonløp og en svart, liten gutt i pasjeantrekk.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Maleriet Venus (1716) av italienske Michael Rocci som ble båret ut 1814.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Mor og barn. Den yngste var 3 måneder når fotografiet ble tatt.
Det var ikke kvinner med i Riksforsamlingen.
Ved grunnloven av 1814 hadde bare embedsmenn, bønder og kjøbstadborgere stemmerett,
i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett og i 1913 kvinner over 25 år.
I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.



Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Christie i 2014 er den eneste som ser ut på oss som sin forfar Christie i maleriet gjør.
Hun bærer den 113nde i fotografiet, det ble en gutt.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

På podiet stod det et bord og en stol i 1814, ikke to av hver.
Sekretærens bord og stol stod på gulvet ved siden av.
Og podiet hadde ikke steg opp på siden, men i forkant.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Stolen på podiet er tom.
Wergelands rokokkomøbler stod aldri i Rikssalen.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Et VISA-kort er synlig i venstre del.
I vårt land bor 75% ved kysten i en nasjon som ikke lenger er ung.
Norge er et av verdens rikeste land, også uten petroleumsindustrien.
Vi har i 200 år klart å forvalte våre ressurser til fellesskapets beste gjennom bevisst politikk.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Duken på bordet er brettet sammen. Papirene er vekk.
I maleriet viser Wergeland oss den dagen hvor paragraf 115 ble diskutert.
Dette er den bestemmelsen som verner grunnloven og det kan tolkes som et innlegg i den tids politiske debatten.
Når maleriet ble malt stod striden om parlamentarismen.
Det ble praktisert fra 1890-årene, men først skrevet inn i Grunnloven 20. februar 1997.
I dag er dette paragraf 112.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

På armbåndet står det Uten mat og drikke, skapes helter ikke fra en kampanje i Forsvaret.
Tegneserien er Pondus.


Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Det ligger to bøker fremst i fotografiet.
øverst: Skammens historie av Thomas Vestgård og Sigmund Aas, utgitt 2014.
Nederst: Tillit i Norge av Helge Skirbekk og Harald Grimen med flere, utgitt i 2013.
Kvinnens lår er hvitt som Diedrich Hegermann.





Kontakt / Contact: post @ riksportrett.no
Alt innhold på denne siden er opphavsrettslig beskyttet av sin eier. Alle rettigheter forbeholdt.
All content is copyrighted by its owner. All Rights Reserved.

©Trond Hugo Haugen 2014/BONO